Arkiv  >>  Allergi  >>  Pollenallergier
      Arkiv
Pollenallergier
Av Gisle Rød/Frode Njå , 14.03.2007
Allergi mot pollen er vår hyppigste allergisykdom. Hvorfor noen får allergi og hva som skjer i kroppen vår ved en allergisk reaksjon kan du lese om under allergihjulet. Pollen fra trær kan utløse plager om våren, gresspollen er årsak til allergiske plager i juni og juli, mens pollen fra burot kan forårsake plager fra slutten av juli til begynnelsen av september. Trepollenallergi i områder med hasseltrær kan allergiplagene melde seg allerede i slutten av februar, or slipper pollen i slutten av mars,men for de begge gjelder at pollineringen er kortvarig, vanligvis over i løpet av 1-2 uker. Det viktigste av trepollene i Norge er Bjerkepollen.

Det har en sesong som kan vare opp til 6 uker og mengden av pollen i luften kan i perioder være enorme . Vanligvis starter bjerkepollen når varmen kommer i slutten av april eventuelt begynnelsen av mai, men ved tidlig vår har vi opplevd betydelige pollenutslipp fra bjerk så tidlig som midten av april. Været har stor innvirkning på mengden av pollen i lufta. Kaldt vær forsinker tidspunktet for begynnende pollenutslipp, regnvær reduserer pollenmengden i luften, mens varmt og tørt vær og spesielt dersom samtidig vind er det været som utløser mest plager hos pasienter med den aktuelle pollenallergi. Høyden over havet er også av betydning idet pollensesongen for både trepollen og gresspollen kommer flere uker senere når en kommer 6-700 meter til fjells. Pollenallergikere har det best i lavlandet under pågående pollinering om de kan oppholde seg ved sjøen hvor det ofte er overveiende pålandsvind En og samme pasient kan ha allergi overfor pollen både fra trær, gress og burot og vil da kunne være plaget mer eller mindre fra i april til i september. Den forutgående allergien kan bidra til å øke plagene i den etterfølgende sesongen ( såkalt priming) og dette spesielt om pasienten ikke har vært adekvat behandlet .

Gresspollenallergi

Denne starter når bjerkepollenallergien er på hell, i innenlandsklima ofte allerede i slutten av mai, når sitt maksimum rundt St.Hans og klinger av utover i juli. For feriereisende er det viktig å være oppmerksom på at gresspollen-sesongen starter tidligere i Danmark og spesielt i Sør-England. På grunn av disse landenes topografi med lite fjell kan vinden bringe betydelige pollenmengder over store avstander og derved utløse mer plager enn vedkommende ville fått hjemme. Det finnes mange ulike typer gress, men vårt immunapparat skiller i liten grad mellom de ulike pollen slik at reagere du på en av disse, så reagerer du også på alle de andre. Eneste unntak er pollen fra takrør (siv gress langs kysten). Ved allergitesting er det derfor mest vanlig å teste med timotei, mens det i kyst-Norge også bør testes med takrør.

Mens bjerkeallergi kan starte allerede i 2års alder og gressallergi i 3-4 årsalder er burotallergi svært sjelden hos barn i førskolealder.

Burotallergi

Denne er opp gjennom barne-ungdomsåra mer sjelden enn de andre pollenallergiene, men forekommer i økende hyppighet med alderen. Burot er en noe uanselig ugressplante som fortrinnvis vokser langs vei-kanter og på udyrket mark i lavlandet. Med mildere klima de siste årene sees  imidlertid buroten nå opp mot 6-700 m.o.h. hvor den ikke fantes tidligere.

Kryssreaksjoner

Pasienter med burot allergi kan få kløe i munn og annet ubehag av å spise paprika og en del urter, mens bjerkeallergiker kan få liknende plager av å spise enkelte typer epler, pære og stenfrukter, som en felles betegnelse for dette anvendes uttrykket kryss allergi.< Link> Det er mer uvanlig med kryssallergier hos gresspollen-allergikere, men de kan reagere på en del kornsorter, men vanligvis bare om de pustes inn. Spesielt når de gjelder bjerk og gresspollen ser vi at pollenmengden varierer til dels betydelig gjennom døgnet, mest pollen er det i luften om ettermiddagen og kvelden, mens natten og tidlig på formiddagen er det klart mindre (joggeturen anbefales derfor tatt om morgenen i pollensesongen for allergikere).

Ikke medikamentelle tiltak som kan være til hjelp for pollenallergikere:
 
1. Det suverent beste tiltaket er å kunne reise til fjells eller til syden under pågående pollensesong. De færreste har anledning til dette, men for barn og unge med betydelig plager fra både øvre og nedre luftveier pga pollen er det mulig å søke om opphold på Geilomo Barnesykehus. Kapasiteten for dette tilbudet er imidlertid begrenset.
2. Pollen-filtere foran soveromsvinduer, eventuelle luftrenser på soverommet kan være en mulighet for de mest plagede, men det er vanskelig å få økonomisk støtte for disse tiltakene.
3. Unngå tørke klær utendørs under aktuelle pollensesong, spesielt gjelder dette sengetøyet.
4. Bruk av briller eventuelt solbriller kan beskytte noe mot allergiutløste øyeplager, men selv om bruk av maske foran nese og munn kunne hjelpe , er det sosialt lite akseptabelt.
5. Legge eventuelle treningsøkter til morgen/formiddag.
6. Oppholde seg innendørs på de mest pollenrike dager.
7. Unngå å kjøre bil med åpne vinduer, de fleste nyere biler har nå pollenfiltre i sine ventilasjonsanlegg.

Hvilke symptomer kan pollenallergien forårsake?

1. Neseplager med nysing, nesekløe, nesetetthet og/eller renning er de viktigste symptomer. Pasienter med tendens til neseblødninger kan få økende plager med dette dels pga kløen, men også pga at slimhinnen hovner opp, og at det derved lettere går hull på et blodkar. Hovne slimhinner vil kunne hindre utluftning av bihulene med hodepine og ubehag som følge, eventuelt også med økt fare for bihulebetennelse.
2. Øyeplager med svie, kløe, renning og økt fare for bakteriell øyekatarr. Noen kan oppleve akutt betydelig hevelse av øyets bindevevshinne, med nærmest geleaktig hevelse, eventuelt også med hevelse av selve øyelokket (øyet "gror igjen")
3. Det angis i litteraturen at opp til 1/3 av pollenallergikerene reagerer med astmatisk besvær av mer eller mindre grad . I de letteste gradene kan astmaen vise seg ved nedsatt toleranse for fysiske aktiviteter, mens de med alvorlig grad kan få et regulært astmaanfall som imidlertid kan unngås om pasienten går på de riktig forebyggende medisinene. Hos barn og unge er det en klinisk erfaring at pollenutløst astmaanfall ikke er så hyppig, idet det hos de fleste som innlegges som ø.hj. for dette har fått påvist samtidig virusinfeksjon som en mer sannsynlig årsak til anfallet.
4. Allmennsymptomer med tretthet, uopplagthet og økt irritabilitet er viktige, men mindre omtalte symptomer ved pollenallergien. Hos noen vil en kunne se nedstemthet som sannsynligvis er sekundært til de øvrige symptomer. Hos disse pasientene vil det være spesielt viktig å komme i gang med forebyggende behandling i god tid før forventet sesong, og her vil lokalbehandling alene ikke være tilstrekkelig. Hos voksne vil systembehandling med kortison i sprøyte eller tabletter være aktuelt hos de mest plagede, mens en hos barn og unge av frykt for bivirkninger bare vil bruke kortison ved alvorlige astmatiske besvær som ikke takles godt nok med inhalasjonsmedisiner. De nyere antihistaminene i mikstur eller tablettform vil både hos barn og voksne være førstevalg hos disse pasientene.
5. Hudreaksjoner sees sjelden ved pollenallergi, men det er en observasjon at spesielt hos førskolebarn kan en del reagere med urticaria den første eller andre sesongen de gjennomgår med bjerkepollenallergi. Enkelte har også fått økende eksemplager, men dette forklares helst som sekundært til generelt økt kløe.


Hvilken medikamentell behandling har vi å tilby?

1. Antihistaminer

a) Mikstur Hos barn under 5-6 år med milde til moderate plager fra nese og/eller øyner vil daglig bruk av denne type medisin være den enkleste å administrere, og for mange av pasientene være tilstrekkelig til å holde plagene mer eller mindre borte, med bare sporadisk behov for tilleggsmedisin (slimhinneavsvellende nesedråper (Rinox, Otrivin, Iliadin osv. og allergidempende øyedråper ( Spersallerg, Antistin-Privin, Opatanol). Det finnes mange ulike antihistaminer, det viktigste skille går mellom de "gamle" som hos noen kan gi tretthet som bivirkning og de "nye" som sjelden gjør det. De vanligste av de "gamle" antihistaminene er Phenamin, Polaramin,Tavegyl, mens av de " nye" er det Zyrtec, Clarityne, Aerius, Kestine og Telfast som er de mest vanlige. Virkingsmekanismen er den samme, nemlig å "blokkere" for virkningen av histamin som er en av de substansene som forårsaker allergisymptomene. Best virking får vi av denne medisinen om den er på plass før kroppen utsettes for pollen, det er derfor viktig å starte med denne type medisin gjerne ca 1 uke før forventet sesong. Denne medisinen bør av samme grunn taes daglig gjennom hele sesongen for å få best mulig effekt. Større barn og ungdommer kan få velge om de vil bruke b) Tabletter av antihistamin om de vil bruke: c)Lokalvirkende antihistaminer i form av spray i nesen og dråper i øyne. fordelen med lokalvirkende antihistamin er selvfølgelig at en da slipper å tilføre medisin til hele kroppen for å behandle lokale plager i øyne og nese. Ulempen spesielt hos barn er mer tungvint administrasjon og enkelte syns øyedråpene svir. Antihistaminer fåes nå kjøpt uten resept, men bare i pakninger på 10 tabletter. Spesielt de "nye" er kostbare. Har legen diagnostisert allergien kan medisinene skrives ut på blåresept og medisinen blir da gratis for de under 12 år, men andre slipper med egenandelen.

2. Kortison nesespray

Pasienter som plages av nesesymptomer tiltross for daglig bruk av anthistamin bør få i tillegg kortisonspray/pulver. Denne medisintypen er reseptbelagt og anbefales ikke til barn under 5 år. Administreringen er ganske enkel i det de fleste anvendes bare 1 gang daglig med en dose i hvert nesebor, med mulighet for dobbeltdosering dersom effekten ikke er god nok. Også for denne medisinen anbefales daglig bruk , men her i første rekke i den mest pollenrike perioden. Det er et viktig poeng at nesen er "åpen" når det startes med denne medisinen. Innledningsvis bør derfor nesen forbehandles med slimhinneavsvellende medisin ( Otrivin eller liknende) de første 2-4 dagene. Det hevdes at effekten av kortison kommer allerede i løpet av første døgnet, men full effekt kan det ta kanskje en uke før kommer. Det er derfor viktig å bruke denne medisinen tilstrekkelig lenge før en tar standpunkt til om medisinen hjelper eller ikke.
3. Tilavist, Lomudal, Lecrolyn, Opatanol og Zaditen øyedråper er egnet til forebyggende bruk for de som har daglige øyeplager til tross for bruk av antihistaminer. Også disse pasientene vil kunne ha nytte av å ha allergidempende øyedråper i reserve.
4. Kortison i tabletter eventuelt i sprøyteform bør unngås hos barn og unge med høysnueplager på grunn av faren for bivirkinger, men kan i spesielle tilfelle anbefales hos pasienter med betydelige øye-nese plager tiltross for riktig bruk av medisiner anført ovenfor.( for eksempel ungdom som skal opp til viktig eksamener midt i pollensesongen.)

Hos voksne med mye plager til tross for adekvat forebyggende behandling vil en ha mindre motforstillinger mot bruk av kortison, men heller ikke her anbefales å gi denne som en ren rutinebehandling.

5. Allergivaksinering kan overveies, se hyposensibilisering
6. Anti-IgE behandling. Denne behandling er nå tilgjengelig  i Norge på indikasjon alvorlig allergisk astma for pasienter > 12 år. Behandlingen består i å sette sprøyte med 2-4 ukers intervaller under pågående pollensesong som for de fleste vi være bjerkepollen.
Skriv ut     
 
 1 av 30
Relaterte artikler
Hva er astma?
Astma er en luftveissykdom.
Infeksjoner
En oversikt over de vanligste luftveis-infeksjoner hos barn.
Barnelegesenteret
Ansvarlig redaktør
Hans Henrik Odland,
fagredaktør Ole Closs,
medisink ansvarlig Gisle Rød.
Copyright Barnelegesenteret AS 2007
 
  Utviklet av Assist2net.no
Søk Forsiden Send mail Sidekart gsk normed meadjohnson astrazeneca