Myndighetene vil derfor prøve å begrense omfanget av pandemien ved generelle hygieniske tiltak for å hindre smitte og har gitt råd om at de som blir syke skal holde seg hjemme i minst 7 dager. De siste rapportene (pr 16.9) sier nå at over 1336 nordmenn er smittet. Norske myndigheter har laget en meget god og informativ nettside (”www.pandemi.no”) som stadig oppdateres og gir svar på alle nødvendige spørsmål omkring pandemien, blant annet om risikogrupper, behandling av barn/små barn, om gravide og ammende mødre, råd vedr. reise til utland etc. Det anbefales å titte på denne nettsiden og orientere seg om de aktuelle emnene.

Risikogrupper/kroniske sykdommer

Helsemyndighetene har definert kroniske sykdommer (bl.a. astma) å være i risikogruppen. Folkehelsa har definert nærmere at det gjelder spesielt personer med alvorlig astma eller redusert lungekapasistet. Det er også erfart at barn er mer utsatt for å få denne influensaen enn voksne. Det er derfor anbefalt gjennom media at alle barn med astma kan få antivirusbehandling med Tamiflu/ Relenza for å lindre forløpet. Det er også uttalt at barn med astma skal være prioritert i forhold til å få tidlig vaksinasjon når den er klar.

Effekten av medisiner og vaksinen

Tamiflu/Relenza vil sannsynligvis avhjelpe/mildne forløpet, men må startes innen 48 timer etter sykdomsstart. Man vet ikke om Tamiflu/Relenza-behandlete pasienter får full og varig immunitet etter gjennomgått influensa. Tamiflu er godkjent ned til 1 års alder, man kan også benyttes hos barn under 1 år ved alvorlig sykdom, mens Relenza (et inhalasjonspulver) er godkjent ned til 5 års alder.

Man vet ikke sikkert hvor lenge vaksinen gir beskyttelse, men det antas at den vil virke lengre enn den vanlige influensavaksinen (som virker i ca 6-12 mndr.), mens gjennomgått sykdom gir langvarig immunbeskyttelse. Vi vet at den nye influensaen vil komme tilbake som sesonginfluensa i noen år framover, og kanskje endre seg, slik at vaksineeffekten kan utebli.

Myndighetene vil senere komme med informasjon vedrørende vaksinasjon, hvem som prioriteres og hvor dette skal skje (sanns. egne vaksinepoliklinikker i kommunen).

Det er også viktig å være oppmerksom på at de som har eggallergi må ta spesielle forholdregler, da det kan være ørsmå rester av eggproteiner i vaksinen. Pasienter som har hatt alvorlige reaksjoner på egg bør først prikktestes med vaksinen før den settes. og dette bør gjøres av kvalifisert personell med anafylaksiberedskap tilgjengelig.

Retningslinjer fra Folkehelsa framlagt 17.9 opplyser at gravide i 2. og 3.trimester, barn fra 3 år og oppover med risiko for alvorlig sykdomsforløp vaksineres først (her inngår astmatikere som har brukt faste astmamedisiner siste 3 årene). Etter hvert som man får mer data om vaksinen, regner man med at også barn fra 6 mndr. til 3 år kan få vaksinen.

Skal alle barn med astma ha spesiell behandling?

- Skal alle barn med astma (”også mitt barn”) ha Tamiflu eller Relenza hvis de blir syke?

- Skal alle barn med astma ha forebyggende behandling hvis de har vært i nærkontakt med en syk influensaperson?

- Skal alle barn med astma ha vaksine?

Ved pandemier kan myndigheten be hele befolkningen om å ta vaksinen for å forhindre sammenbrudd av viktige samfunnsfunksjoner , inkludert helsevesenet.. Dersom utbrudd omfatter mange mennesker på en gang, kan tilgjengelig utstyr bli en begrensning. Dermed spiller vaksinen og medikamentene en viktig rolle. De er med på å redusere antall sykdomstilfeller og holde helsepersonellet friske, slik at de som trenger behandling på sykehus kan få det. Et annet viktig moment er at vaksinering kan hindre alvorlig sykdomsforløp og død. Man antar at vaksinen gir 80-90 % beskyttelse.

I Sverige har man prioritert de astmapasientene som har brukt faste astmamedisiner siste 3 år til tidlig vaksinasjon.

Hva da med barn med astma? Vi vet at de aller fleste barn med astma har en mild grad. De bruker bare astmamedisin når de får luftveisinfeksjoner med hoste/ sliming, eller gjennom en pollensesong hvis de er allergiske. Utover dette fungerer barn med astma som friske barn. De aller fleste i denne gruppen mener vi ikke trenger spesielle tiltak, og skal følge sitt vanlige behandlingsregime hvis de får luftveissymptomer. Om foreldrene er bekymret bør de snakke med barnets lege om eventuelt Tamiflu skal benyttes. Om de skal vaksineres må foreldrene ta standpunkt til, og de er ikke prioritert i første rekke angående vaksinering.

Astmabarn med moderat sykdomsgrad (dvs. står oftest på fast forebyggende medisiner mesteparten av året), og som ikke har hatt alvorlige astmaanfall de siste årene, ansees heller ikke å være spesielt utsatt for alvorlig forløp, men tilhører risikogruppen. Behandling med antivirusmidler er aktuelt i denne gruppen, og vaksine er prioritert fra helsemyndighetenes side (”astma med stadig behov for legemiddelbehandling”).

Barn med alvorlig astma som ofte blir dårlig av vanlige luftveisinfeksjoner, bruker faste medisiner hele året, har hatt kortisonkur eller vært innlagt på sykehus det siste året, har sannsynligvis høyere risiko for å bli alvorlig syke av influensa viruset. Det er derfor rimelig at denne gruppen skal ha antiviral behandling. Forebyggende behandling bør også overveies hvis barn med alvorlig astma har vært utsatt for smitte. Pasienter med alvorlig astma bør kontakte sin behandlende lege for å få nødvendig informasjon og avtale om tiltak ved mistanke om influensa smitte. Disse pasientene er prioritert til vaksinasjon i første rekke.

Disse rådene vil være gjenstand for endringer etter hvert som sykdomsutbruddet skrider fram og man får mer erfaring med sykdomsforløp, behandling og vaksinering i befolkningen generelt og innen risikogruppene.

TIPS: Barn med influensasymptomer som trenger tilsyn av lege, bør ringe legekontoret/ legevakten før oppmøte for å avtale tid for tilsyn. På den måten unngår man at legens venteværelse blir kilde for videre smitte. Hjemmebesøk, avtale om time per telefon, besøk etter kontortid osv kan være tiltak som begrenser smitten på legekontoret/ sykehuset.

[FN1]

22.09.2009 FN/ HHO